Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Kompetanse Page 2 of 3

Paneldebatt på Arendalsuka. Røde Kors og Døveforbundet

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp løfter døves plass i beredskapen. Slik finner de svakhetene før krisen oppstår – og utvikler løsninger som styrker felleskapet i møte med en ny tid. Vi gratulerer og melder oss på.

«Lytt til radioen» er et vanlig råd når en krise rammer. Rådet hjelper lite for en døv person. Sirener, høyttalere, pressekonferanser og muntlige beskjeder bygger på at mottakeren kan høre. Svakhetene døve oppdager i beredskapen, har med stor sannsynlighet relevans for også deg.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Beredskap for alle – lokale øvelser og dialog mellom beredskapsorganisasjoner og døve under Arendalsuka. Her møttes døve og beredskapsorganisasjoner for å dele erfaringer fra samarbeid og lokale øvelser.

Et samarbeid om felles kriseøvelser avdekket feil hos både Norges Døveforbund og Røde Kors. Øvelsens verdi i fredstid skaper læring, bedre forbindelser og praksis i reelle kriser.

Døve tilfører beredskapen kompetanse

Begrepet «deaf gain» beskriver hva samfunnet får gjennom døves erfaringer og perspektiver.

Døvemiljøene har sterk visuell kommunikasjonskompetanse, store nettverk og erfaring med å dele informasjon på tvers av avstander. Kanskje også vil noen grupper med annerledes sanseapparat og språk mestre enkelte kriser bedre enn andre. Denne kompetansen kan hjelpe beredskapsaktørene med å utvikle tydeligere varsling og bedre rutiner.

Visuell krisekommunikasjon vil også nå eldre med nedsatt hørsel, mennesker som ikke behersker norsk, og personer som befinner seg på steder der muntlige beskjeder er vanskelige å oppfatte.

Medlemsorganisasjoner som gjør beredskapen bedre

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere medlemsorganisasjonene Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp med å løfte dette arbeidet.

Neste steg blir å bringe denne kunnskapen inn i kommunenes beredskapsarbeid. Døveorganisasjonene bør delta når kommunene planlegger, øver og vurderer hvordan innbyggerne skal varsles. Når beredskapen utvikles sammen med dem den skal nå, blir den tryggere for alle.

Helene Hodneland Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon i Studieforbundet Funkis, peker på en viktig mulighet som SFLL også ønsker å følge videre. Studieforbundene har allerede infrastrukturen som trengs for å gjøre erfaringene fra øvelsene til systematisk kompetanseutvikling. Gjennom studieplaner, kvalitetssikring og lokale opplæringsmiljøer kan vi utvikle opplæring sammen med fagmiljøene og dele kunnskapen mellom kommuner, beredskapsorganisasjoner og frivilligheten. Slik kan erfaringene fra én lokal øvelse gi bedre praksis over hele landet.

Visste du at …

  • Tegnspråk er forskjellige fra land til land? Norsk tegnspråk er et eget språk og har to hoveddialekter, i tillegg til lokale variasjoner.
  • Applaus i tegnspråkmiljøet er visuell? Man løfter hendene og vrir eller beveger dem i luften.
  • Mellom 20 000 og 25 000 mennesker i Norge bruker tegnspråk?
  • «Deaf Standard Time» er et kjent uttrykk i døvemiljøet? Når mennesker som deler tegnspråk møtes, varer samværet gjerne lenger fordi møtene kan være sjeldne.
  • Døvemiljøene har sterke internasjonale nettverk? Nettverkene kan spre informasjon raskt over landegrensene og være en ressurs i kriser.

Vil dere utvikle dette sammen med oss?

Planlegger dere en beredskapsøvelse, eller har dere erfaringer som flere bør lære av? Ta kontakt med Studieforbundet Livslang Læring. Sammen kan vi utvikle, kvalitetssikre og dele opplæring gjennom studieforbundenes nettverk.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

Arendal, pollen med tor trebåter og boder langs promenaden.

SFLL-fellesskapet på Arendalsuka 2026

Fra beredskap og arbeidsliv til folkehelse, demokrati, teknologi og inkludering: SFLL og medlemsorganisasjonene våre har et omfattende program under Arendalsuka 10.–14. august 2026.

Her har vi samlet 46 arrangementer der SFLL eller en av medlemsorganisasjonene våre står som arrangør eller medarrangør. Flere medlemmer deltar også i paneler og har stand.

Programmet ble kontrollert 9. august 2026. Endringer kan forekomme, så sjekk arrangementssidene før du går.

Mandag 10. august

12.45–13.30 – Forutsigbare rammevilkår for frivilligheten
Sparebanken Norge, Banksalen, Kirkebakken 2
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

13.00–13.45 – Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?
MS Brisen, Langbryggen 19
Medlemsorganisasjon: Lær Kidsa Koding

Fra kl. 13.00 – On the right side of history
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Tre samtaler om «Combat confusion», «Combat corruption» og «Combat collaboration».
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Når markedsaktører får større makt enn stat og individ i folkehelsearbeidet
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

14.00–14.45 – Hvordan skal vi beskytte sivilbefolkningen i krig?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.45 – Globale bistandskutt, ulikhet og utvikling
Kambuzi, Nedre Tyholmsvei 7b
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

16.30–17.30 – Læring, demokrati og deltakelse: 50 år med voksenopplæringsloven
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medarrangør: Studieforbundet Livslang Læring

17.00–17.45 – Nav og sykelønnsordningen
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Tirsdag 11. august

08.00–08.30 – Frokostwebinar: Medlemsundersøkelsen og Arendalsuka
Digitalt arrangement
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

09.00–09.45 – Når kommer satsingen på kompetansepolitikken?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Arrangør: Kompetanseforbundet

09.00–09.45 – Når krisen kommer, hvordan sikre matforsyningen?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.00–10.45 – Det er typisk norsk å være skrøpelig!
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

10.30–12.00 – Kjeltringer har ikke mesterbrev
Sløydsalen, Kirkebakken 13
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

11.00–11.45 – Trygg på jobb – hvordan bekjemper vi vold og trakassering i arbeidslivet?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–12.45 – Hvilket politi vil vi ha? Legger Politirolleutvalget grunnlaget for folkets politi?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Et globalt sammenbrudd i beskyttelsen av sivile
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

14.00–14.45 – Mer enn bare et svar på en undersøkelse: Hvordan blir studentenes helse og trivsel fulgt opp?
Møtepunktet PunktOslo, Arendal torv
Medlemsorganisasjon: Studentsamskipnaden SiO

14.30–15.30 – På tide å ta barselkvinner på alvor!
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund

15.00–15.50 – Aktiv aldring i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Folkehelseforeningen

16.00–16.45 – Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.50 – Hvordan spare penger og personell i kommunehelsetjenesten?
Strand Cafe, Nedre Tyholmsvei 6
Medlemsorganisasjon: Norsk Ergoterapeutforbund

17.00–18.00 – Syng med oss
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjennom Tromøy helselag

17.15–18.00 – Kan demens forebygges og behandles?
Hjerneteltet, Rådhusgaten 1
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

18.00–20.00 – Lyntaler: Livsviktig beredskap og innovasjon for fremtiden
Bankgården, Megleren, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

21.00–23.30 – Studentnach
UiA-teltet, Langbryggen 13
Medlemsorganisasjon: ANSA

Onsdag 12. august

09.00–09.45 – Verden i endring – hva betyr det for arbeidslivet i Norge?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

11.00–11.45 – Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

11.00–11.45 – Pilotutdanning i Norge – en himmel eller et helvete?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–13.00 – Regelkaoset gjør boligene dyrere – hva hindrer oss i å nå målene i regjeringens plan for Norge?
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

12.00–12.45 – Forsvar, politi og sivil beredskap – ruster vi oss for feil krig?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.30–13.30 – Hvordan får vi en god, nasjonal ordning for tilsyn med fosterhjem?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

13.00–15.00 – Workshop on Total Preparedness in Crises
Eurekabygget, Da Vinci, Kystveien 2
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp
Arrangementet gjennomføres på engelsk.

14.00–14.45 – Når barna ikke regnes med – hvordan sikrer vi barns rettigheter i Nav?
Frelsesarmeen, Vestre gate 15
Medlemsorganisasjoner: Norges Røde Kors og Voksne for Barn

14.30–15.30 – Tilbakekall og utvisning i utlendings- og statsborgerskapssaker: Hvordan sikre barns beste?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

16.00–16.45 – Er arbeidslivet laget for kvinners kropp og liv?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

16.30–17.30 – Den livsviktige skolen: Skolen som arena for psykisk helse og livsmestring
Arendal bibliotek, Auditoriet, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

16.30–17.30 – Den store utviklingsdebatten
Bystyresalen, Sam Eydes plass 2
Medlemsorganisasjoner: Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors

Torsdag 13. august

08.30–09.30 – Ulikhet truer demokrati og velferd – hvordan kan vi snu utviklingen?
Bankgården, Bakhagen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

09.00–09.45 – Inkluderende arbeidsliv i praksis – hva må til for å lykkes?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.30–11.30 – Les med oss: En Kokosbananas-høytlesning!
Arendal bibliotek, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

11.00–11.45 – Kan sikkerhetsfag og helsefag spille på lag?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

13.00–13.45 – Ungdomspartilederne: Et inkluderende arbeidsliv
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–15.00 – Fra fritid til samfunnskraft
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

14.30–15.30 – Fra utenforskap til jobb – hvordan frivilligheten og næringslivet viser vei
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

15.00–15.45 – Opp av sofaen – motstandskraft mot antidemokratiske bevegelser
Bankgården, Foreningen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

15.00–15.45 – Bryr kvinner seg om krig og fred og sånn?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Fredag 14. august

12.00–12.45 – Fra fritid til fremtid: Ungdom i frivilligheten – hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar
Torvscenen, Torvet
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

Vi ses i Arendal

Programmet viser bredden i SFLL-fellesskapet. Medlemsorganisasjonene våre skaper møteplasser for samtaler om kompetanse, folkehelse, beredskap, arbeidsliv, frivillighet, inkludering og demokrati.

Vi håper å møte mange medlemmer, samarbeidspartnere og andre interesserte i Arendal.

Har vi oversett et arrangement? Send oss lenken, så oppdaterer vi oversikten.

Stortingspresident Masud Gharahkhani hilser til VOFOs årsmøte

Voksenopplæringsloven fyller 50 år! 🎉

Dagen etter at Masud Gharahkhani ble valgt til stortingspresident, fikk moren hans gullklokka for lang og tro tjeneste som lærer. Hun kom til Norge uten penger og utdanning, men brukte kvelder og netter på å lære seg språket. Senere tok hun lærerutdanning og jobbet i mange år i voksenopplæringen.

Stortingspresidenten delte denne historien i en videohilsen til Voksenopplæringsforbundets (VOFO) årskonferanse. Historien viser nøyaktig hva voksenopplæringsloven betyr: en infrastruktur som har styrket mennesker, organisasjoner og lokalsamfunn over hele landet i 50 år.

Ordningen i tall

Studieforbundsordningen samler 13 godkjente studieforbund. Alle regulert under Voksenopplæringsloven. Over 400 ideelle organisasjoner og tusenvis av lokale lag er medlemmer i disse studieforbundene. Hvert år utløser denne infrastrukturen nær 50 000 kurs. Det gir over 578 000 registrerte deltakelser årlig. For staten er prislappen om lag 270 millioner kroner.

Det betyr at Norge har en landsdekkende infrastruktur for livslang læring, bygget på frivillighet, medlemsorganisasjoner og lokal gjennomføring.

Studieforbundet Livslang Læring er en av disse 13 studieforbundene og har i dag 38 medlemsorganisasjoner.

Hva gir ordningen oss?

Studieforbundsordningen er altså en landsdekkende infrastruktur. Loven sikrer flere viktige funksjoner:

Bred demokratisk støtte: Studieforbundene viderefordeler statsstøtte til medlemsorganisasjonenes lokallag og når ut til alle landets kommuner.

Pedagogisk kvalitet: Studieforbundene følger opp studieplaner og sørger for at de er godkjent etter krav og regler.

Verdifull samfunnsdata: Studieforbundene rapporterer alle kurs og antall deltakere inn til SSB, noe som gir et unikt innblikk i hva frivillig sektor faktisk kan, lærer og bygger av kompetanse. Dette gir verdifull data om kompetansebygging i sivilsamfunnet.

I en tid der behovet for kompetanse endres raskt bør vi holde samtalen aktiv angående hvordan studieforbundsordningen i enda større grad kan levere på sitt samfunnsoppdrag.

Veien videre

For Studieforbundet Livslang Læring handler veien videre om å bruke denne infrastrukturen smart. Vi skal forvalte en ordning med lang historie, men også utvikle den for nye behov i:

  • arbeidslivet
  • frivilligheten
  • storsamfunnet
  • lokalsamfunnene
  • enkeltmennesket

Det betyr bedre samtaler om behov og utfordringer i samfunnet, bedre dokumentasjon av læring, enklere rapportering for medlemsorganisasjonene, mer samarbeid på tvers av våre medlemsorganisasjoner og sterkere synliggjøring av den kompetansen som bygges utenfor det formelle utdanningssystemet.

Når vi lykkes med dette, blir studieforbundsordningen mer enn en tilskuddsordning. Den blir en felles samfunnsressurs for livslang læring.

Fra arbeidet med å utvikle ulike arenaer for kunnskapsproduksjon og tilgjengeliggjøring av kompetanse gjennom årene, vet jeg hvor mye som kreves for å bygge noe som er både langsiktig og skalerbart. Det er ikke det samme som å bygge enkeltstående innsatser.

For meg handler derfor god innovasjon i denne sammenhengen om en solid porsjon bygningsvern: Vi må vite nøyaktig hva som er de bærende konstruksjonene i ordningen, hva vi kontinuerlig må vedlikeholde og styrke, samt hva nytt som må til for at vi skal stå rustet i fremtiden.

Jeg setter stor pris på å ha blitt valgt inn i Voksenopplæringsforbundets styre på årsmøtet i mai. 50-årsjubileet er en fin feiring av historien, men mest av alt er det startskuddet for å sikre rammene våre for de neste femti årene. – Anne Aaby, generalsekretær i SFLL

Les mer om VOFOs årsmøte her

hender som holder i hverandre

Regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten vedtatt!  

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Et stortingsflertall som besto av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Venstre i tillegg til Senterpartiet, vedtok å be regjeringen legge fram forslag om å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner innen framleggingen av statsbudsjettet for 2027.  

Stortinget vedtok også å be regjeringen sørge for at momskompensasjonsordningen fortsatt gir 100 prosent kompensasjon for frivillige organisasjoners merverdiavgiftskostnader, basert på gjeldende forskrift, og at ordningen ikke kan avkortes.  

Forslaget tar sikte på å gjøre dagens tilskuddsordning mer forutsigbar og rettighetsbasert. I dag er momskompensasjonsordningen rammestyrt, noe som betyr at det totale beløpet fastsettes i statsbudsjettet, og at organisasjonene kan få redusert utbetaling dersom søknadssummen overstiger rammen. Med en regelstyrt ordning vil organisasjonene få kompensert faktiske utgifter til merverdiavgift etter faste kriterier, uten risiko for avkortning. 

For medlemsorganisasjonene i Studieforbundet Livslang læring vil en slik ordning styrke grunnlaget for livslang læring over hele landet, ved å sikre at mest mulig av midlene brukes på aktivitet fremfor avgifter.  

En regelstyrt kompensasjon vil også gi økt forutsigbarhet: Lokallag og regionledd kan planlegge aktivitet og økonomi tryggere, siden de vet at momskompensasjonen ikke vil bli tilfeldig redusert. 

Flere midler blir værende i organisasjonen, noe som gir større handlingsrom til kurs, opplæring og frivillig aktivitet som kan øke både deltakelse og rekruttering. 

 Les mer på Vofo hjemmeside  

Lektor Vebjørn, student Mia og erfaringskonsulent/studieveileder Yvonne. Mia Anti er en aktiv student, også i sosiale medier. Der forteller hun blant annet om sine opplevelser som student.

Fortsatt mulig å søke på utdanninger ved KBT Fagskole

Vil du bruke livserfaringene dine til å skape endringer i samfunnet?

Innlegget er republisert fra Studieforbundet Livslang Lærings medlemsorganisasjon: KBT Fagskole.

Ved KBT Fagskole kan du ta utdanning for erfaringskonsulenter og i sosialt entreprenørskap. I begge utdanningene lærer du om hvordan du kan skape positiv endring i samfunnet, på ulike måter. Utdanningene gir 60 studiepoeng, og kan tas over ett eller to år. Det er løpende opptak på våren, og fortsatt mulig å søke.

Les om utdanningene og søk opptak på kbtfagskole.no 

Utdanningene er nettbasert med samlinger. KBT Fagskole har hovedsete i Trondheim, og avdelinger med klasserom og lokal oppfølging av studenter flere steder i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Mange av studentene tas opp på bakgrunn av realkompetanse, så ikke vær redd for å søke om du har noen «hull i CV-en».

Oversikt studiesteder KBT Fagskole

Kart hvor byene Tromsø, Steinkjer, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Kristiansand. Sarpsborg og Hamar er markert.

Sosiale entreprenører skaper sosial verdi i samfunnet

«Sosialt entreprenørskap handler om å bruke entreprenørielle løsninger til å møte samfunnsutfordringer – der sosial verdi er like viktig som økonomisk bærekraft» (sitat fra lansforeningen for sosiale entreprenører – SosEnt Norge).

Ved KBT fagskole sin utdanning i sosialt entreprenørskap lærer du blant annet om

  • Samfunnsentreprenørskap
  • Kreativitet, innovasjon og strategi
  • Kommunikasjon og etisk ledelse
  • Entreprenørskap og styring
  • Nettverk og samspill
  • Sosial påvirkning og måling

Utdanningen passer både for deg som vil bidra til endring internt der du jobber (intraprenørskap) og deg som vil skape nye løsninger på samfunnsutfordringer.

I videoene under møter du to tidligere studenter. Den ene har brukt utdanningen til å videreutvikle organisasjonen sin, den andre har startet en ny. Les om utdanningen og søk opptak: KBT Fagskole – sosialt entreprenørskap 

Maiblomster i eng

Akershus fylkeskommune styrker støtten til studieforbundene

Innlegget er først publisert på vofo.no

Akershus fylkeskommune bevilger 877 600 kroner i støtte til studieforbundenes kursaktiviteter i 2026. Det er en økning på 7,6 prosent fra året før, og en anerkjennelse av at frivillig voksenopplæring spiller en viktig rolle i fylket.

Tilskuddet fordeles av Vofo i henhold til partnerskapsavtalen med fylkeskommunen, og størrelsen på beløpene fastsettes av fylkestinget hvert år gjennom vedtak av årsbudsjett og økonomiplan.

Formål

Tilskuddet skal bidra til å fremme mangfold og deltakelse, trygge sosiale møteplasser, og gi flere mulighet til å leve aktive liv, skape, lære og oppleve mestring. Tilskuddet skal også bidra til å styrke og synliggjøre studieforbundenes rolle som kompetanseutvikler.

Tilskuddet kan brukes til å støtte studieforbundenes fylkesledd og utvikle nye kurs og tiltak i medlemsorganisasjonene.

Slik fordeles tilskuddet

Hvert studieforbund får et minstebeløp på 10 000 kr, og resten fordeles etter studieforbundenes andel av fjorårets kurstimetall i fylket. For å motta tilskudd må studieforbundet rapportere om bruken av fjorårets midler.

I 2026 har følgende studieforbund søkt og fått tildelt tilskudd:

  • Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus
  • Studieforbundet Funkis Akershus
  • Musikkens Studieforbund/Akershus musikkråd
  • Studieforbundet Livslang Læring
  • Kristelig Studieforbund avd. Viken
  • Studieforbundet natur og miljø Akershus
  • Idrettens Studieforbund/Viken idrettskrets
  • Studieforbundet Solidaritet
  • Studieforbundet Næring og Samfunn *
  • Akademisk Studieforbund *

*) Vofo fordeler midler på vegne av fylkeskommunen til alle studieforbund med kursaktivitet i fylket, inkludert Studieforbundet Næring og Samfunn og Akademisk Studieforbund, som ikke er medlemmer i Vofo.

Slik blir fordelingen

Dette er en tabell som viser tildelingen av fylkeskommunalt tilskudd til studieforbundene i Akershus 2026

*) Venstres Studieforbund og Senterpartiets Studieforbund Akershus søkte ikke om tilskudd i år. Ubrukte midler avsettes og vil inngå i tilskuddsgrunnlaget for 2027.

Vofo ber om én million i 2027

Til tross for stram fylkesøkonomi valgte fylkesråden å skjerme studieforbundene i årets budsjett, og det er vi takknemlig for.

Fylkeskommunale tilskudd er avgjørende for at studieforbundene kan tilby og utvikle et bredt, tilgjengelig og lokalt tilpasset kompetanse-, og sosialtilbud for alle fylkesinnbyggere. Tilskuddet bidrar også til sterkere frivillighet og lokaldemokrati, som er viktige deler av lokalsamfunnet.

I budsjettinnspillet for 2027 ber Vofo om at tilskuddet til studieforbundene økes til én million kroner. Vi understreket at økt økonomiske støtte til studieforbundene er en nødvendig investering i fylkets totale beredskap, og et strategisk virkemiddel for å møte fremtidens kompetansebehov. Les hele budsjettinnspillet her.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)

NMF lykkes med livslang læring

Norges Musikkorps Forbund (NMF) holdt landsmøte i Ålesund i slutten av april 2026. Studieforbundet Livslang Lærings (SFLL) generalsekretær deltok som gjest.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sendte en hilsen til Landsmøtet 2026 for Norges Musikkorps Forbund.

NMF er landets største frivillige kulturorganisasjon

I 2025 gjennomførte NMF 3 458 kurs med hele 51 766 deltakere gjennom SFLL. Det er en enorm kompetansebygging i byer og bygder over hele landet.

– Når NMF rapporterer over 136 000 kurstimer, ser vi mer enn timer i et rapporteringssystem. Vi ser en landsdekkende læringskraft drevet av frivillighet, faglighet og fellesskap. Dette er samfunnsverdi i stor skala, og det er en kursleveranse SFLL er stolte av å støtte og løfte frem, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Kompetanse som bygges over tid

Det samme så vi under landsmøtehelgen. Manger Musikklag representerte Norge i Championship Section under European Brass Band Championships i Linz, norske ungdomskorps markerte seg sterkt i ungdomsklassene, og Sølvtrompeten ble tildelt for livslang og særlig god tjeneste. Samtidig vedtok landsmøtet sterkere ung representasjon i nasjonale og regionale styrer. Til sammen viser dette en bevegelse som både dyrker kvalitet, hedrer langvarig innsats og gir nye generasjoner reell plass.

Å lære å være et forbilde

72 prosent av både musikantene og drillerne svarte at de lærer å være et forbilde gjennom korpset i følge rapporten som ble lagt frem på landsmøtet avTelemarksforsking.

Å være et forbilde er en krevende form for kompetanse. Det handler om å ta ansvar, se andre, møte forberedt, stå for noe, bidra til helheten og være en del av noe større enn seg selv.

Livslang læring gjennom frivilligheten

Mye av NMFs opplæring omfattes av voksenopplæringsloven, og en stor del av opplæringstilskuddet SFLL viderefordeler til våre medlemmer går nettopp til denne innsatsen i NMF.

NMF mottok i 2025 om lag 85 prosent av den totale rammen SFLL disponerer til opplæringstilskudd. Dette er en stor andel som speiler et faktisk volum: en landsdekkende kompetanseinnsats med bred geografisk rekkevidde og aktivitet på tvers av generasjoner.

SFLL er stolte av å være en del av infrastrukturen som gjør det mulig å skape volum, bredde og kvalitet i korpsopplæringen over hele landet.

SFLL ser frem til videre samarbeid med NMF om å synliggjøre og styrke den kompetansen som utvikles i korpsbevegelsen.

Ålesund fra luften

Sammen løfter vi kompetansearbeidet i Møre og Romsdal

TID: onsdag 29. april 2026 | 12.00-16.00 
STED: Fellesverket, Storgata 25, 6002 Ålesund

Regionutvalget Tone Tallaksen (Nasjonalforeningen for folkehelsen), Asbjørn Wille (Røde Kors), Ragnar Johansen (Seniornett), Elin Rekdal Skogstad (NMF) og generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring, Anne Aaby, inviterer til medlemsmøte for Studieforbundet Livslang Læring.

Målet for møtet er å få bedre kjennskap til hverandres kompetansearbeid og se om vårt fellesskap kan enes om en felles innsats for positiv samfunnsendring de neste årene.

Påmelding for SFLLs medlemmer i Møre og Romsdal

Program for dagen 

Daglig leder i Spireverket, Olav Sætersbakken, kommer for å fortelle oss om Spireverkets modell.

  • identifisere og prioritere de viktigste kompetansebehovene i regionen
  • synliggjøre styrkene i medlemsorganisasjonene
  • skissere konkrete tiltak: kurs, samarbeid eller arenaer for erfaringsdeling

Takk for støtte

I 2025 mottok Studieforbundet Livslang Læring kr 120 729,- i fylkestilskudd fra Møre og Romsdal. Fylker som støtter studieforbundsordningen bidrar til å utløse mer aktivitet, sterkere samarbeid og økt verdi for både organisasjoner og lokalsamfunn – og på faktoren som gir størst gevinst: kompetanse.

Tømrer med verktøy

KI i håndverksfagene: Vi produserer kunnskapen som gjør teknologien trygg og nyttig 

Hva skjer når kunstig intelligens møter en travel hverdag i rørlegger- og tømrerfaget? Studieforbundet Livslang Læring har, sammen med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet, fått støtte til et prosjekt som skal finne svarene bransjen trenger. 

Prosjektet er tildelt 710 329 kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Midlene kommer gjennom regjeringens bransjeprogram for industri- og byggenæringen, som er et spleiselag mellom staten og partene i arbeidslivet.  

–Formålet med programmet er å utvikle korte, relevante utdanningstilbud som treffer de faktiske behovene ute i bedriftene, og sikre at norske håndverkere er rustet for den teknologiske utviklingen.

Fagsjef i Rørentreprenørene Norge, Iselin Abell Nilsen 

Gjennom 5 caser skal vi utforske hvordan eksisterende KI-verktøy kan løse konkrete oppgaver på arbeidsplassen. Disse erfaringene danner grunnlaget for et nytt og praksisnært kurstilbud. 

– For oss handler dette om å gjøre hverdagen enklere for håndverkerne. Hvis vi kan bruke KI til å redusere tid brukt på dokumentasjon, rapportering og andre administrative oppgaver, frigjør vi mer tid til å bygge, skape verdier og levere kvalitet til kundene

Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet 

Portrett av Harald Hansen

Slik utforsker vi nyttig bruk av KI 

KI-verktøyene endrer seg i et voldsomt tempo – som et «moving target». Det som er den beste løsningen i dag, kan se annerledes ut i morgen. Fordi teknologien er i så kraftig utvikling, er prosjektet rigget for å observere og dokumentere bruk og endring underveis: 

  • Løpende observasjon og dokumentasjon: Slik fanger vi opp hvordan verktøyene faktisk blir brukt, og hvordan denne bruken endrer seg etter hvert som teknologien modnes. 
  • Tverrfaglig innsikt: Studenter innen AI-fagene og studenter fra håndverksfag inviteres inn sammen med representanter fra bedriftene.
  • Kunnskap som tåler tid: Ved å dokumentere grundig, skaper vi en erfaringsbase for å mestre teknologien, uansett hvilken retning den tar. 

Trygghet i en digital omstilling

– Takket være midler fra bransjeprogrammet, kan vi nå skape en unik møteplass som byggenæringen trenger. Når rørleggeren, tømreren og teknologen setter seg sammen for å løse hverdagens floker, oppstår det en helt ny type innsikt. Vår rolle som studieforbund er å fasilitere dette fellesskapet, slik at vi sammen kan utvikle en trygg og dokumentert praksis for bruk av KI som hele bransjen kan dra nytte av.

Generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring, Anne Aaby

For at teknologien skal styrke både kvaliteten og effektiviteten på arbeidsplassen, kobler prosjektet erfarne håndverkere fra TG Bygg og Comfort VVS med studenter innen KI, interaksjonsdesign og håndverksfag.

Gjennom dette tverrfaglige laget, og i tett samarbeid med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet, skal vi forme et kurstilbud som gir rørleggere og tømrere en trygg, dokumentert praksis.

Målet er å skape et solid fundament for livslang læring som styrker hele bransjens omstillingsevne og profesjonalitet.

Page 2 of 3

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén