Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: inkludering

To eldre kvinner samarbeider om å lykkes å navigere i iphone.

– Dette er vår eneste mulighet til å henge med i den digitale hverdagen 

By

On 21 oktober, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Flere og flere eldre risikerer å bli stående på siden av et samfunn der alt fra banktjenester, apotek, bibliotek og helseopplysninger krever digital kompetanse. For å søke om hjemmehjelp eller kommunale tjenester må du i dag vite hvordan du navigerer på nett. 

Men hvem skal hjelpe deg hvis du lever alene? 

Regjeringen foreslår å kutte 32,5 millioner kroner i tilskuddet til studieforbundene i 2027 – nesten en halvering av dagens støtte. Det truer lavterskeltilbud over hele landet og rammer eldre som trenger hjelp til å mestre en digital hverdag. 

En trygg plass å lære 

Hos Seniornett møter eldrene en trygg arena der de lærer å mestre alt fra nettbank og Vipps til sikkerhet på nett. I praksis er disse kursene en livslinje som forhindrer at folk blir isolert i sin egen hverdag. 

– For mange her hos oss er dette den eneste muligheten til å henge med i den digitale hverdagen. Det handler ikke bare om teknologien, men om trygghet og det å ha et sted å gå til der ingen spørsmål er dumme, sier Linda Berntsen, daglig leder i Dovre Frivilligsentral. 

Bare i 2025 gjennomførte Seniornett 157 kurs med nær 1 500 deltakere over 60 år innenfor studieforbundsordningen. Undervisningen skjer i fellesskap, der kursholder bruker Yetiskjerm og alle prøver seg på sine egne enheter. De har til og med tatt turen ut i butikken for å øve på å betale med apper i praksis. 

Det handler om ren mestring. Som da «Anna» for første gang klarte å overføre bilder fra telefonen til PC-en for å lage en egen fotokalender: «Jeg fikk det til!». Eller jubelen i rommet når deltakerne for første gang skanner en Vipps-kode helt selvstendig. 

Frykter nedleggelse 

Midlene fra studieforbundet gjør det mulig å holde på dyktige kursholdere, dekke lokaler og bruke utstyret lokallagene har investert i. 

Mister man støtten, står lokale tilbud i fare for å legges ned. Og faller kursholderne bort, forsvinner også den digitale tryggheten i lokalmiljøet. 

For mange er dette dessuten et helt avgjørende sosialt møtepunkt. – Jeg er mindre ensom når jeg er på Seniornett. Dette er en trygg og flott plass, sier en av de faste deltakerne. 

Et kutt med store konsekvenser 

DerTotalt registrerte Studieforbundet Livslang Læring over 72 000 kursdeltakelser i 2025 på tvers av sine 40 medlemsorganisasjoner. Seniornett er en av organisasjonene som bruker studieforbundsordningen til å holde kurskostnadene nede og nå ut til lokalmiljøene. 

Når myndighetene krever at befolkningen skal bli mer og mer digitale, henger det ikke sammen å samtidig kappe bevilgningen fra 67,3 til 34,8 millioner kroner til de som faktisk driver opplæringen ute i kommunene. 

– Vi jobber nå hardt sammen med de andre studieforbundene for å snu politikerne og reversere det foreslåtte kuttet. Vi kan ikke sitte stille og se på at tilbud som betyr så mye for folks hverdag og trygghet blir bygget ned, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring. 

Dersom lokalavdelingene må legge ned, rammer det lokalsamfunnet hardt: 

  • Økt utenforskap: Eldre som lever alene mister sin viktigste støttespiller i hverdagen. 
  • Mer press på kommunene: Når folk ikke får hjelp til å hjelpe seg selv, veltes oppgavene over på kommunale tjenester. 
  • Svekket digitalisering: Uten lavterskel opplæring blir det umulig å nå målet om at alle skal med. 

Skal vi ha trygge seniorer som mestrer hverdagen selv, må vi ta vare på de tilbudene som fungerer. Oppfordringen til politikerne som nå skal behandle budsjettet er klar: Ikke kutt i de ordningene som sikrer at alle får bli med inn i det digitale samfunnet. 

Stortinget

Halvering av studieforbundsmidlene rammer blant annet beredskap, digital inkludering og lokale korps 

By

On 15 oktober, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Regjeringen foreslår å kutte 32,5 millioner kroner i tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet. Før regjeringens egen gjennomgang av ordningen er ferdig, reduseres bevilgningen fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. 

Kuttet rammer et bredt kompetansearbeid i ideell sektor. Blant tilbudene som berøres, er opplæring i førstehjelp og redning, digital trygghet for eldre og ledelse og samspill i lokale korps.

Dette er opplæring som foregår hver uke i hele landet. Kompetansen brukes når letemannskaper rykker ut, når eldre møter digitale svindelforsøk, og når en dirigent skal skape trygghet og mestring for barn og unge.

Stortinget må stanse kuttet, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Se konsekvenskart på foreslått kutt på https://www.vofo.no/kart

Kutter før målene er politisk behandlet 

I budsjettforslaget skriver regjeringen at deler av bevilgningen har finansiert aktiviteter som «i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring». 

Samtidig varsler regjeringen at den skal vurdere behovet for endringer i studieforbundsordningen og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. Stortinget har dermed ikke behandlet hvordan arbeidslivsmålet skal vektes mot ordningens øvrige samfunnsoppdrag. 

– Regjeringen gir ett mål forrang gjennom et omfattende budsjettkutt før den politiske diskusjonen er tatt. Først må Stortinget behandle hvilke mål ordningen skal ha. Deretter kan finansieringen og innretningen endres, sier Aaby. 

Studieforbundet Livslang Læring har 40 medlemsorganisasjoner som driver kompetansearbeid i ideell sektor. I 2025 registrerte studieforbundet mer enn 72 000 kursdeltakelser. 

– Helse, beredskap og korpsenes landsdekkende opplæring er blant de kritiske samfunnsleveransene som rammes. Gjennom våre øvrige medlemmer støtter ordningen også arbeidslivsopplæring, faglig oppdatering, omsorgskompetanse, inkludering og organisasjonsutvikling, sier Aaby. 

Tre eksempler nådde nær 60 000 deltakere 

Norges Musikkorps Forbund, Røde Kors og Seniornett er tre eksempler på organisasjoner som bruker ordningen. 

Gjennom kursene lærer frivillige kvalifisert førstehjelp, søk og redning, samband og psykososial støtte. Eldre lærer å gjenkjenne digital svindel og bruke digitale tjenester. Dirigenter og instruktører utvikler kompetanse i ledelse, planlegging, samspill og trygge læringsmiljøer. 

– Stadig mer av hverdagen foregår digitalt. På kursene våre lærer eldre å bruke digitale tjenester og kjenne igjen svindelforsøk. Det gir trygghet, selvstendighet og mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Når støtten reduseres, blir det vanskeligere å tilby denne opplæringen og jobbe med digital inkludering, sier Hanni Petersen, Generalsekretær i Seniornett. 

Til sammen gjennomførte de tre organisasjonene 4 226 kurs med nær 60 000 rapporterte deltakere i 276 kommuner. Det betyr at kompetansearbeidet nådde nær 80 prosent av landets kommuner. 

Dirigentkurset ga Roger retning 

Norges Musikkorps Forbund sto i 2025 for 3 458 kurs, 52 070 rapporterte deltakere og nær 137 000 kurstimer. Aktiviteten fant sted i 258 kommuner. 

Roger Iversen går på dirigentlinjen ved Toneheim folkehøgskole. Han har deltatt på flere av NMFs sommerkurs og dirigentkurs. 

– Dirigentuka har vært det som har hatt størst innvirkning på min utvikling som dirigent, sier Iversen. 

På det første kurset for skolekorpsdirigenter arbeidet deltakerne fra starten med å skape en trygg arena. Det ga rom for å utvikle seg sammen og oppleve mestring. Gjennom dirigentkursene utvikler deltakerne kompetanse i ledelse, planlegging og samspill som de tar med seg tilbake til lokale korps. 

Generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund, Finn Arne Dahl Hanssen forteller at statstilskuddet bidrar til at korps over hele landet kan gjennomføre systematisk opplæring med lave deltakerkostnader. 

 
 
– Opplæring er en del av kjernevirksomheten i korpshverdagen. Gjennom organisert korpsopplæring utvikler deltakerne både faglige ferdigheter og en rekke kompetanser som er relevante i arbeids- og samfunnsliv. Samspill, ledelse, samarbeid, ansvar, kommunikasjon og kreativ problemløsning er eksempler på ferdigheter som etterspørres i arbeidslivet og som utvikles gjennom våre opplæringstilbud, sier Dahl Hanssen. 

Ine fikk verktøy til å håndtere stress

Ine Trandal, deltaker på Røde Kors kurset «Psykt vanlig»

Et av kursene Røde Kors tilbyr, er «Psykt Vanlig». Kurset skal styrke unges forståelse av egen psykisk helse og gi dem praktiske verktøy i hverdagen. 

Ine Trandal er ungdomsfrivillig og psykologistudent. Hun har både deltatt på kurset og ledet det som fasilitator. 

– Kurset har gitt meg økt selvinnsikt, bedre strategier for å håndtere stress og gjort meg tryggere på å uttrykke egne følelser og lytte til andre, sier Trandal. 

Som fasilitator fikk hun også opplæring i å skape trygghet og møte ungdom med åpenhet og respekt. 

Digital trygghet for eldre

Eldre mann siotter med bankkort, og mobiltelefon.

Seniornett gjennomførte 157 kurs med 1 444 deltakere i 2025 innenfor studieforbundsordningen. Alle deltakerne var over 60 år. 

Kursene handlet blant annet om digital beredskap, nettsvindel, netthandel, kunstig intelligens, sosiale medier og bruk av mobiltelefon og nettbrett. Tilbudene nådde deltakere i 23 kommuner. 

– Stadig flere offentlige tjenester og deler av hverdagslivet krever digital kompetanse. Seniornett gir eldre praktisk hjelp i trygge læringsmiljøer. Kuttet vil gjøre veien inn i det digitale samfunnet lengre for mange, sier Aaby. 

Lokale tilbud vil merke kuttet først 

Statstilskuddet dekker bare en del av kostnadene ved opplæringen. Organisasjonene, deltakerne og frivillige finansierer resten. Når staten nær halverer sin del, må organisasjonene redusere omfanget, øke deltakerbetalingen eller legge mer arbeid på frivillige. 

Små lokale tilbud har minst økonomisk handlingsrom og vil merke reduksjonen raskt. Studieforbundene kan samtidig miste fagmiljøer og administrative systemer som godkjenner studieplaner, kvalitetssikrer opplæringen og kontrollerer rapporteringen til staten. 

– Regjeringen risikerer å bygge ned en landsdekkende infrastruktur mens den fortsatt vurderer hva den skal brukes til. Stortinget bør videreføre tilskuddet på minst samme nivå som i 2026 og behandle eventuelle endringer på et åpent og kunnskapsbasert grunnlag, sier Aaby. 

Fakta 

  • Tre studieforbund mottar tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett. 
  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen fra 67,3 millioner kroner i 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027. 
  • Studieforbundet Livslang Læring har 40 medlemsorganisasjoner. 
  • I 2025 registrerte SFLL mer enn 72 000 kursdeltakelser. 
  • Studieforbundsordningen delfinansierer opplæringen. Organisasjonene og deltakerne dekker resten av kostnadene. 
en gruppe mennesker sitter rundt et bord og lærer

Slik lager du et kurs

By

On 14 oktober, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Meld deg på «Hvordan lage kurs» – gratis webinar med 25 plasser

SFLL inviterer onsdag 4. november våre medlemsorganisasjoner til webinar. Målet er at deltakerne skal kunne skape mer lokal aktivitet gjennom å utvikle kurs, lage studieplaner og bruke tilskuddsordningene.

Vi arrangerer to like økter:

Send denne invitasjonen videre til regionsledere, lokallag, ildsjeler og kursansvarlige i organisasjonen.

God stemining blandt mange mennesker som sitter i røde kinostoler, lys fra lerret treffer ansiktene.

Sett av en høsthelg til film

By

On 21 september, 2026

In SFLL medlem

Vil du få mer ut av filmene du ser? Norsk filmklubbforbund inviterer til en helg med actionfilm på Cinemateket i Oslo 31. oktober–1. november 2026. Du får se fire filmer, høre foredrag og møte andre som liker film. 

Gode Aha-opplevelser

Hva gjør en kampscene fengende? Hvordan får en film oss til å heie på en voldelig helt? 

På filmseminaret får du en faglig introduksjon før hver visning. Filmforskere tar for seg actionfilmens historie, kampsport, vold og kjønn. Så ser du filmen med perspektivene friskt i minne. 

På lerretet står The Long Kiss Goodnight, Tai Chi Master, John Wick og Løp, Lola, løp. Helgen gir deg anledning til å undersøke både hvordan filmene er laget, og hvilke forestillinger om mennesker de formidler. Se hele programmet. 

Første gang? Du kan komme alene 

Du trenger ingen filmutdanning eller erfaring fra filmklubb. Seminaret er åpent for alle som vil lære mer om film. 

I pausene kan du snakke med andre om det dere nettopp har sett. Filmklubbforbundet erfarer at den felles interessen gjør det lett å komme i prat, også for dem som kommer alene. 

– Dette er et filmseminar der alle får komme inn fra høstværet, og finne seg godt til rette i kinosetet. Vi byr på kaffe, te, frukt og kjeks, så alle er godt tatt vare på når foredragsholderne våre tar oss med inn i et tema det er gøy å lære mer om. Hvordan kan vold på film være medrivende? Hvilken forskjell utgjør det om actionhelten er mann eller dame? Og hva er det som gjør noe til en god actionfilm? Så ser vi filmen foredragsholderen snakker mest om. Det er en helg der du bare får forsvinne inn i filmen, og du får lære mer uten at du må opp til eksamen etterpå. Når satte du sist av en helg til å bli klokere? 

For de som kommer første gang vil dere se at her er alle velkomne, her er det både folk som aldri har sett filmene før, og noen som har de som sine absolutt favoritter. Og Cinemateket i Oslo er et veldig fint sted å være over en helg, det det beste kinorommet i byen, og de som kommer på filmseminar pleier å være over snittet hyggelige folk! – Daglig leder Norsk Filmklubbforbund Marte Stapnes.

Gjennom seminaret gjør Norsk filmklubbforbund filmfaglig kunnskap tilgjengelig for et publikum utenfor universitetene. Filmene gir et felles utgangspunkt for å utforske uttrykk, diskutere tolkninger og høre andres perspektiver. 

Sett av helgen 

  • Når: 31. oktober–1. november 2026. 
  • Hvor: Cinemateket i Oslo. 
  • Pris: Helgepass uten lunsj koster 750 kroner. Studenter, filmklubbmedlemmer og cinemateketmedlemmer betaler 650 kroner. Lunsj begge dager koster 200 kroner ekstra. 
  • Språk: Foredragene holdes på engelsk. 
  • Aldersgrense: Filmene har 15-årsgrense. 

Seminaret arrangeres i samarbeid med Z filmtidsskrift og Norsk filmkritikerlag, med støtte fra Norsk filminstitutt og Studieforbundet Livslang Læring.

Velg helgepass og kjøp billett til filmseminaret. 

Visste du at? 

  • Bildene rundt et ansikt kan endre hvordan vi tolker det. Det samme ansiktsuttrykket kan oppfattes forskjellig avhengig av hva som vises før og etter. Kuleshov-effekten viser hvordan filmklipping kan forme tolkningen vår. Les om studien. 
  • En filmopplevelse kan styrke følelsen av fellesskap. I et eksperiment rapporterte deltakere som så et følelsesladet drama, sterkere samhørighet med gruppen enn dem som så en følelsesmessig nøytral film. Les forskningsartikkelen. 
  • Du trenger ikke ha sett filmene på forhånd. Arrangøren stiller ingen krav til forkunnskaper. Nysgjerrighet er nok til å bli med. Les om seminaret. 
Nasjonalforeningen for folkehelsen i panel. Bak to store blå bord på scenen: Medvirkende Anne Rita Øksengård Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen Marianne Næss Rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:

  • Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
  • Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
  • Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
  • Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
  • Virker de nye medisinene?

Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.

Dette spør folk Demenslinjen om

Er det normal aldring å glemme mer?

Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.

Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.

Kan demens forebygges?

Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.

Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.

Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.

Kan høreapparat forebygge demens?

God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.

Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.

Er demens arvelig?

Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.

Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.

Nye metoder gir tidligere og mer presise svar

Kan en blodprøve vise om noen har demens?

Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.

Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?

Kan kunstig intelligens stille diagnosen?

Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.

Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.

Etter mange år med stillstand skjer det mye

Finnes det medisiner som virker?

De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.

Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.

Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?

Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.

Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.

Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.

Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre

For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.

SFLLs medlemsorganisasjoner kan:

  • dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
  • gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
  • tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
  • hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
  • skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål

Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.

Visste du at?

  1. Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
  2. Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
  3. Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
  4. En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
  5. I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet
Paneldebatt på Arendalsuka. Røde Kors og Døveforbundet

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp løfter døves plass i beredskapen. Slik finner de svakhetene før krisen oppstår – og utvikler løsninger som styrker felleskapet i møte med en ny tid. Vi gratulerer og melder oss på.

«Lytt til radioen» er et vanlig råd når en krise rammer. Rådet hjelper lite for en døv person. Sirener, høyttalere, pressekonferanser og muntlige beskjeder bygger på at mottakeren kan høre. Svakhetene døve oppdager i beredskapen, har med stor sannsynlighet relevans for også deg.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Beredskap for alle – lokale øvelser og dialog mellom beredskapsorganisasjoner og døve under Arendalsuka. Her møttes døve og beredskapsorganisasjoner for å dele erfaringer fra samarbeid og lokale øvelser.

Et samarbeid om felles kriseøvelser avdekket feil hos både Norges Døveforbund og Røde Kors. Øvelsens verdi i fredstid skaper læring, bedre forbindelser og praksis i reelle kriser.

Døve tilfører beredskapen kompetanse

Begrepet «deaf gain» beskriver hva samfunnet får gjennom døves erfaringer og perspektiver.

Døvemiljøene har sterk visuell kommunikasjonskompetanse, store nettverk og erfaring med å dele informasjon på tvers av avstander. Kanskje også vil noen grupper med annerledes sanseapparat og språk mestre enkelte kriser bedre enn andre. Denne kompetansen kan hjelpe beredskapsaktørene med å utvikle tydeligere varsling og bedre rutiner.

Visuell krisekommunikasjon vil også nå eldre med nedsatt hørsel, mennesker som ikke behersker norsk, og personer som befinner seg på steder der muntlige beskjeder er vanskelige å oppfatte.

Medlemsorganisasjoner som gjør beredskapen bedre

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere medlemsorganisasjonene Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp med å løfte dette arbeidet.

Neste steg blir å bringe denne kunnskapen inn i kommunenes beredskapsarbeid. Døveorganisasjonene bør delta når kommunene planlegger, øver og vurderer hvordan innbyggerne skal varsles. Når beredskapen utvikles sammen med dem den skal nå, blir den tryggere for alle.

Helene Hodneland Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon i Studieforbundet Funkis, peker på en viktig mulighet som SFLL også ønsker å følge videre. Studieforbundene har allerede infrastrukturen som trengs for å gjøre erfaringene fra øvelsene til systematisk kompetanseutvikling. Gjennom studieplaner, kvalitetssikring og lokale opplæringsmiljøer kan vi utvikle opplæring sammen med fagmiljøene og dele kunnskapen mellom kommuner, beredskapsorganisasjoner og frivilligheten. Slik kan erfaringene fra én lokal øvelse gi bedre praksis over hele landet.

Visste du at …

  • Tegnspråk er forskjellige fra land til land? Norsk tegnspråk er et eget språk og har to hoveddialekter, i tillegg til lokale variasjoner.
  • Applaus i tegnspråkmiljøet er visuell? Man løfter hendene og vrir eller beveger dem i luften.
  • Mellom 20 000 og 25 000 mennesker i Norge bruker tegnspråk?
  • «Deaf Standard Time» er et kjent uttrykk i døvemiljøet? Når mennesker som deler tegnspråk møtes, varer samværet gjerne lenger fordi møtene kan være sjeldne.
  • Døvemiljøene har sterke internasjonale nettverk? Nettverkene kan spre informasjon raskt over landegrensene og være en ressurs i kriser.

Vil dere utvikle dette sammen med oss?

Planlegger dere en beredskapsøvelse, eller har dere erfaringer som flere bør lære av? Ta kontakt med Studieforbundet Livslang Læring. Sammen kan vi utvikle, kvalitetssikre og dele opplæring gjennom studieforbundenes nettverk.

Barn på et jorde som driver med tautrekking. Photo by Anna Samoylova on Unsplash

Få hjelp til å søke støtte til aktiviteter for barn og unge

By

On 6 august, 2026

In Nyheter

Har dere en prosjektidé som kan få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter eller frivillige organisasjoner? Gjensidigestiftelsen inviterer til søkerwebinar om utlysningen «Aktive og engasjerte barn og unge».

Tid: Onsdag 19. august 2026 kl. 16.00–17.00
Sted: Digitalt
Deltakelse: Åpent for alle

Meld deg på webinaret

Gjensidigestiftelsen lyser ut støtte til prosjekter som får flere barn og unge til å delta i organiserte fritidsaktiviteter eller engasjere seg i frivilligheten og lokalsamfunnet. Det kan søkes om mellom 30 000 og 800 000 kroner. Søknadsfristen er 1. september 2026 kl. 16.00.

Dette får dere vite på webinaret

Gjensidigestiftelsen presenterer utlysningen, hvilke prosjekter de ønsker å støtte, og hva de legger vekt på når søknadene vurderes.

Dere får også råd om hvordan dere kan:

  • utvikle en god prosjektidé
  • beskrive prosjektet tydelig i søknaden
  • styrke søknaden
  • unngå vanlige fallgruver

Webinaret passer både for organisasjoner som har søkt støtte tidligere, og for dere som vurderer å søke for første gang.

Om utlysningen

Utlysningen skal bidra til at flere barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og at flere unge engasjerer seg i frivilligheten og lokalsamfunnet.

Det gis støtte til:

  • tiltak som får flere barn og unge inn i organiserte fritidsaktiviteter
  • kurs og andre opplæringstiltak som gir barn og unge kompetanse til å ta oppgaver og roller i frivilligheten og lokalsamfunnet

Målgruppen er barn og unge til og med 24 år. Lag, foreninger og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke.

Meld deg på webinaret og få hjelp fra prosjektidé til ferdig søknad.

Les kriteriene for utlysningen

Meld deg på webinaret

Nå flere barn og unge med Ungfritid.no

By

On 6 august, 2026

In Nyheter

Har organisasjonen deres kurs eller andre faste fritidsaktiviteter for barn og unge? På Ungfritid.no kan dere synliggjøre tilbudene og nå fram til flere deltakere. Frivillighet Norge tilbyr et gratis digitalt kurs i hvordan dere kan bruke tjenesten.

Tid: 8. oktober 2026 kl. 18.00–19.00
Sted: Digitalt
Pris: Gratis

Meld deg på kurset

Ungfritid.no er en nasjonal oversikt over varige fritidsaktiviteter for barn og unge fra 0 til 26 år. Her kan organisasjoner legge ut blant annet kurs, møter, turer og andre aktiviteter som foregår jevnlig. Tjenesten er gratis.

Frivillighet Norge har utviklet Ungfritid.no for å gjøre det enklere for organisasjoner å rekruttere nye deltakere – og for barn, unge og foresatte å finne fram til aktuelle tilbud.

Dette lærer dere på kurset

  • hvordan dere kan bruke Ungfritid.no til å rekruttere barn og unge
  • hvilke barrierer som kan hindre deltakelse, og hvordan dere kan redusere dem
  • hvordan dere kan arbeide med inkludering og rekruttering ved hjelp av Frivillighet Norges verktøy, nettsider og undersøkelser

Kurset gjennomføres på Zoom. Alle påmeldte får tilsendt en Zoom-lenke på e-post før kurset. I etterkant får de presentasjonen i PDF-format og andre nyttige lenker.

Hvem kan bruke Ungfritid.no?

  • Frivillige organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret
  • Frivilligsentraler
  • Menigheter i Den norske kirke
  • Kommunale fritidsklubber
  • Kommuner som har avtale med Ungfritid.no

Lokallag uten eget organisasjonsnummer kan registreres med organisasjonsnummeret til moderorganisasjonen.

Meld deg på kurset

Les mer om Ungfritid.no

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén