Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Helse

Stortinget

– Regjeringen halverer bevilgningen før den har gjennomført sin egen varslede gjennomgang 

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Studieforbundet Livslang Læring ber Stortinget opprettholde bevilgningen fram til regjeringen har gjennomført den varslede gjennomgangen av ordningen.

Dette oppgis som grunnlag

I budsjettforslaget skriver regjeringen at deler av bevilgningen har finansiert aktiviteter som «i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring».

Voksenopplæringsloven fastsetter derimot seks overordnede mål vedtatt av Stortinget. Arbeidslivets er bare ett av dem.

Målene i voksenopplæringsloven:

  1. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  2. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
  3. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
  4. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  5. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
  6. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

I budsjettforslaget trekker regjeringen også fram at «estetiske fag og håndverksfag» og «organisasjons- og ledelsesfag» har flest deltakere. SSB-kategoriene gjenspeiler ikke hva ordningen faktisk leverer av kompetanse.

Tilsynelatende har regjeringen foretatt en prioritering som tar høyde for en omfattende spissing av studieforbundsordningen som ennå ikke er vedtatt av Stortinget.

Hva kuttes det egentlig i?

Gjennom våre medlemsorganisasjoner gis det blant annet opplæring i: 

  • grunnleggende førstehjelp 
  • kvalifisert og avansert førstehjelp 
  • psykososial førstehjelp 
  • søk og redning 
  • samband og kommunikasjon i beredskapssituasjoner 
  • Psykt vanlig – opplæring som styrker psykisk helse og livsmestring blant unge 
  • aktivitetsvenn for personer med demens 
  • likepersonsarbeid for pårørende til personer med demens 
  • bruk av Helsenorge og andre digitale helsetjenester 
  • digital sikkerhet for eldre 

Eksemplene viser at regjeringen foreslår å kutte i samfunnskritisk kompetansebygging i en tid der Norge trenger både varme hender og kalde hoder.

I 2024 rapporterte for eksempel Røde Kors 473 kurs, Seniornett 152 kurs og Nasjonalforeningen for folkehelsen 125 kurs gjennom SFLL. Dette er opplæring som styrker helse, beredskap, digital deltakelse og lokalsamfunnenes evne til å ta vare på mennesker.

Estetiske fag – hva betyr det?

Også betegnelsen «estetiske fag» skjuler vesentlig kompetanse. Hos oss omfatter kategorien blant annet instrumentalopplæring, samspill og opplæring av dirigenter og instruktører. I all hovdsak er det innsats levert av Norges Musikkorps Forbund.

Hvilke andre læringsarenaer samler så mange unge til flere timers konsentrert læring og samspill, uke etter uke og år etter år? 

Deltakerne lærer å møte forberedt, lytte, samarbeide, ta ansvar for egen rolle og levere som del av et fellesskap. Betegnelsen «estetiske fag» gir Stortinget et mangelfullt bilde av kompetansen som bygges. 

– Regjeringen halverer bevilgningen før den har gjennomført sin egen varslede gjennomgang. Stortinget bør opprettholde tilskuddet mens regjeringen vurderer hvordan ordningen skal utvikles, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

En nasjonal infrastruktur for læring 

I 2025 gjennomførte medlemsorganisasjonene i Studieforbundet Livslang Læring nesten 5 000 kurs med 72 000 deltakelser. Opplæringen foregår over hele landet. 80% av landets kommuner nås gjennom denne ordningen.

Studieforbundet kvalitetssikrer studieplaner, følger opp medlemsorganisasjonene og sørger for korrekt rapportering til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Statistisk sentralbyrå.

SFLL kjenner foreløpig ikke hvordan kuttet vil bli fordelt mellom studieforbundene eller mellom grunn-, opplærings- og tilretteleggingstilskudd. Derfor vil vi heller ikke anslå hvor mange kurs eller kurstimer som kan forsvinne. 

Omfanget av kuttet setter likevel hele infrastrukturen for opplæringen under press.

Ber Stortinget opprettholde bevilgningen 

Studieforbundet Livslang Læring ber Stortinget: 

  • opprettholde bevilgningen på 2026-nivå 
  • vente med større endringer til gjennomgangen er ferdig 
  • vurdere kompetansen og læringsutbyttet bak debrede statistikkategoriene 
  • sikre studieforbundene som nasjonal infrastruktur for kompetansearbeid i ideell sektor 

– Dette er et lite beløp i statsbudsjettet og en avgjørende bevilgning for organisasjonene som gjennomfører opplæringen. Nå må Stortinget sørge for at kuttet blir reversert, sier Aaby.  

Les også:

Nasjonalforeningen for folkehelsen i panel. Bak to store blå bord på scenen: Medvirkende Anne Rita Øksengård Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen Marianne Næss Rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå

Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:

  • Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
  • Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
  • Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
  • Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
  • Virker de nye medisinene?

Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.

Dette spør folk Demenslinjen om

Er det normal aldring å glemme mer?

Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.

Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.

Kan demens forebygges?

Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.

Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.

Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.

Kan høreapparat forebygge demens?

God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.

Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.

Er demens arvelig?

Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.

Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.

Nye metoder gir tidligere og mer presise svar

Kan en blodprøve vise om noen har demens?

Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.

Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?

Kan kunstig intelligens stille diagnosen?

Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.

Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.

Etter mange år med stillstand skjer det mye

Finnes det medisiner som virker?

De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.

Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.

Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?

Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.

Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.

Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.

Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre

For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.

SFLLs medlemsorganisasjoner kan:

  • dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
  • gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
  • tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
  • hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
  • skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål

Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.

Visste du at?

  1. Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
  2. Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
  3. Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
  4. En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
  5. I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén